Lørdag morgen var det endelig tid for å tørke støv av hiking støvlene og komme seg ut i løypa igjen! De siste helgene har vi stort sett hygget oss med tennis, familie og venner, så idag hadde vi bestemt oss for å komme oss ut og klatre litt igjen. Målet var å gå "Koko Head Crater Hike" 400 meter rett opp Koko Head Craters sydlige side ved å gå på gamle togskinner til toppen.
Denne hiken har blitt en turistattraksjon på Oahu, men er ikke blant de enkleste hikene man kan gå på øya. Ruten har en stigning på 400 meter, rett opp fjellsiden og de siste meterene opp til toppen har nesten 90 graders vinkel!
Koko Head Crater ligger en halvtimes kjøretur fra Honolulu mot Kahala og Hawaii Kai området. Thomas og jeg har sett krateret mange ganger når vi har kjørt forbi med bussen, men idag var det endelig tid for å prøve å komme seg til topps. For å komme seg til krateret uten bil, tar man buss nummer 22 til Haunuma Bay og går til starten av løype derifra, man kan se den fra bussholdeplassen.
Koko Crater er en "død" vulkan, og dette krateret er det siste av de aktive vulkanene som var på O´ahu, og Koko hadde sitt siste utbrudd for over 10.000 år siden. Krateret er det høyeste av de mange som er spredd rundt på de Hawaiianske øyene og står høyreist med sine 1,207 feet. Fjellsidene som kommer ned langs kraterets sydlige og østlige side, stikker dypt ned i havet mot Molokai kanalen, et område som mangler beskyttenede rev rundt seg, som derfor skaper høye bølger og turbulent sjø akuratt i dette området. Dette tiltrekker seg mange sufere og boogie boardere.
Vi satte i gang opp "trappene", som egentlig er gamle togskinner, man kan gå på hele veien opp. Etter 5-10 miutter, i den stekende varme solen var vi helt gjennomsvette, og helt innpå vann for å kunne holde tempoet. Trappene har en bratt stigning, og er til tider ujevene og krevende å gå på. Det var i tillegg ganske mange mennesker i løypen denne lørdag morgenen, og vi var ikke de eneste som syntes det var varmt.
Cirka halveis i løypa kommer man til et område der det er hull under skinnene, så der er man nødt til å gå forsiktig. Med litt slitne ben er det lett å tråkke feil, og det ville vi ikke ha noe av idag, så jeg tok det rolig og stødig for å komme helskinent opp!
Jeg skal innrømme at jeg i første omgang tenkte..."trapper...det skal gå fint" men kjære vene så sliten jeg ble litt over halvveis opp. Thomas klarte seg bra og motiverte i vei så jeg ikke gikk helt i stå. Det fine men løypen er at man kan ta seg god tid og bare gå ut til siden og slippe folk forbi dersom de er raskere og utålmodige. Siden løypen i utgangspunktet bare tar ca. 40 minutter å gå opp kan man tillate seg å ta det litt med ro, og ikke sliter seg helt ut på veien opp. Så stille og rolig klatret vi i vei og tok små vann pauser innimellom.
En liten pust i bakken
Så har vi nådd 1000 ft. bare 207ft. igjen til toppen!
Endelig var vi på toppen. Vi brukte cirka 30-40 minutter på å komme oss opp, noe vi var ganske fornøyde med. Takket være at Jørgensen hadde pakket "Red Bull" gikk det ikke så værste opp de siste ft. til toppen, men det var likevel stekende varmt og slitsomt. På den siste strekningen møtte jeg en mann med sønnen sin på vei ned fra kratere, som nok så at jeg syntes de var hardt å komme seg opp de siste meterene. Han så på meg og sa "Nice and easy, take step by step, you would rather want it to be an enjoyable memory than an awful one, right?" og det hadde han så absolutt rett i.
Yes!
Men kjære vene, det var virkelig verdt alt slitet. Når vi kom opp på toppen ble vi helt av utsikten. Det var klar luft og flott sikt og man kunne se hele østsiden av Oahu der oppe.
Yes!
Utsikten var helt utrolig og vi knipset bilder i alle himmelretninger før vi satte oss ned og spiste lunsj. Det fortsatte å komme slitne sjeler opp trappene og opptil flere så misunnelig bort på oss to med lunsjpakker på toppen av fjellet. Vi satt og koste oss med sandwicher og drikke mens vi kikket utover Makap´u point, som vi gikk for noen uker siden, og gledet oss over at vi bor på Hawaii og har denne naturen i "bakhagen".
Lunsj i det fri!
Utsikten over "innsiden" av Koko Crater
Inne i Koko Crater ligger det flere hiking ruter og en botanisk hage, som vi har planer om å besøke neste gang vi nærmer oss Koko Crater. I bakgrunnen ser man Sandy Beach, som vi stadig har tilgode å besøke men man skal jo ha noe å glede seg til også!
Hanauma Bay!
Utsikten over Hawaii Kai, med Honolulu i bakgrunnen.
Her bor vi!!!
Hawaii Kai - hvor hele byen er bygget "på vannet"
Utsikten over "Pali Mountains"
Dette er så langt man kan gå før krateret blir for smalt til å balansere på.
We ♥ Hiking!
Glad fjellklatrer!
Thomas
Bolig området i Hawaii Kai, sett fra Koko Crater!
En liten "Yes!" til
Det var gode bølger denne dagen og Sandy Beach så fortryllende ut i solskinnet!
Før vi klatret ned igjen ble det tid til litt tankeflukt på kanten!
Verdens beste fristed!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar