03.01.2009: Hawaii 09/10 er ikke noen latmannsferie! Pappa, Magne og Randi har fra dag en vist interesse for Hawaii og for hele øya O´ahu og turguidene ville ikke skuffe, så denne dagen la vi nord-øst delen av øya for våre føtter, fordelt i to grupper: en fjellgruppe og en strandgruppe :)

Vi kjørte fjellveien over Paki Mountains mot nord-øst delen av øya og stoppet ved Paki-Lookout, et historisk landemerke i Hawaiis histore. Når Kong Kamehameha, fra The Big Island, skulle samle øyene til et rike kjempet han seg gjennom Maui, Molokai, Lanai og Kahoolawe og slapp kamp på Kauaii og Niiahau som overgav seg. Tilslutt gjensto bare Oahu, hvor krigerene fra Oahus stamme ikke ville overgi seg uten kamp. Kampen endte med at Kong Kamehameha jaget Oahus krigere opp i Paki fjellene, hvor de valgte å kaste seg utenfor klippene ved Paki istedenfor å overgi seg.

Utsikten mot Kaneóhe, Kailua og Waimanolo

Utsikten fra Paki mot North Shore

Thomas og Pappa ved Paki Mountains

Fortsatt samlet i ett reisefølge, reiste vi til "Valley of The Temples" som ligger ved Kaneohe i nærheten av "The Polynesian Culture Center". "Valley of The Temples" er en dal hvor alle verdensreligionenes templer og gudshus er samlet på samme grunn. En av hovedattraksjonene i dalen er "Byodo-In-Temple", som betyr templet som ikke diskriminerer. Templet er en kopi av et japansk tempel ("Kyoto" et 950 år gammlet tempel) og ble bygget i 1968 i anledning 100 års markeringen av den japanske innvandingen til de Hawaiianske øyene.

Templets symmetri er et klassisk eksempel på det som kalles japansk Heian ariktektur og hagens design og utformelse symboliserer "The Pure Land og Mahayana Buddhism". Inne i templet finner man en nesten 3 meter høy Budda figur som er plassert midt i templet "to catch the first rays of sun every morning".

Klokken som står i hagen veier 3 tonn og skal bringe ro (tranquility) og stor formue til den som ringer i den, så Randi gav den et par ding-dongs for oss alle!

I dammen som omringer templet svømmer det japanske Karper (Koi-fish)

Templet er utrolig vakkert, med små veier og broer!

Den 3 meter høye Buddaen inneni templet!

Broen inn til Byodu - Temple

Bortgjemt i skråningen bak templet ligger en liten pavilliong som er stedet "for hvile og ettertanke" (Peace and contemplation)

"Pavilion for Peace and Contemplation"

Byodu - Temple

The Temple for Equality

Den Japanske kirkegården i "Valley of The Temples"

Kirkegården

Lite med gravstøtter, men tilgjengjeld flott pyntet med blomster!

Så var det klart for å dele gruppen i to og Magne og Thomas dannet fjellgruppen med ønske om å gå "Stairways to Heaven". Turen opp "Stairway to Heaven", som også er kjent som "Haiku Stairs", er en av de mest populære av Oahu´s er "forbudte" løyper. Folk pleide å gå opp for å se den fantastiske panoramautsikten på toppen som viser nesten hele vein til North Shore på den ene siden og den flotte utsikten over Kailua, Waimanolo og Makapu´u på den andre siden, men idag er løypen i hovedsak stengt og fjernet fra mange av turistkartene og reisebøkene. Det finnes likevel en måte å komme seg opp til trappene på ved å kjøre Haiku Road til enden for så å gå under H3, Paki Hyw. til bunnen av Paki fjellet. Med fare for at de kanskje ikke ville få lov til å komme seg til topps, satte vi likevel de to turglade av der løypen startet, klare for 2.120-fot og 3.922-trappetrinn. Lykke til!

Vi, Pappa, Randi og jeg (strand-gruppen) kom oss nesten ned til Waimanolo Beach før telefonen ringte og Thomas og Magne hadde blitt stoppet av en vakt som nektet de videre adgang til "Stairways to Heaven" på grunn av LOST innspilling i området. Så var det bare å å vende Chrystleren om og kjøre og hente de! Vi hentet fjellklatrerene som fortsatt var klare for en liten fjelltur og bestemte oss for å sette pappa og Randi av på Waimanolo Beach, for at jeg så skulle kjøre de to til Koko Crater så de kunne gå 1200 trappetrinn til toppen av krateret istedenfor "Stairways to Heaven".

Waimanolo Beach var deilig som alltid, selvom det var litt vind denne dagen. Vi hygget oss med lunsj på stranden og badet litt mens de andre klatret i vei på Koko Crater.

Utsikten fra Waimanolo Beach er helt fantastisk og jeg er sikker på at dette er det stedet på Oahu med det blåeste flotteste vannet. Fra stranden kikker man rett ut på Rabbit Island, som vi så fra Makapu´u når vi gikk til Makapu´u Lighthouse en av de første dagene i ferien.

Imens på Koko Crater: Thomas og Mange nådde toppen i rekordfart på 20 minutter, men det tok likevel på kreftene å gå de 1200 trappetrinnene i slik fart. Thomas og jeg brukte 40 minutter til toppen sist vi gikk den, så nå er det en ny rekord på banen. Mange kjente det likevel litt i beina på toppen....

Men utsikten er fantastisk som alltid!

En flott og klar dag på toppen av Koko Crater

Snurr film!

Utsikten til Makapu´u Mountain, Sandy Beach og Dragons Nostrils!

De to fjellklatrerne hygget seg med lunsj og forfriskninger på toppen før de ringte oss og gav beskjed om at de var klare for hjemturen!

Magne på toppen av Koko Crater

På den andre siden: Etter at Thomas og Magne hadde ringt om henting kjørte vi langs vannet rundt til Koko Crater og stoppet ved "Magnum-bygningen" som vi kaller den for å kikke og ta noen bilder. Flere av skurke-scenen fra Magnum P.I er spilt inn ved dette gamle båthuset som nå huser en dykkerklubb som driver med dykk i bukta.

Bak "Magnum-Bygget" ser man de mektige fjellene Kuliouou, som går rett til himmels i bratte tak!

Utsikten langs Kanalianaole Hyway.

Stranden ved "Magnum-Bygget"
Vi hentet Thomas og Magne som var slitene men veldig fornøyde med turen, og nok ganske glade for at de endte opp med 1200 trappetrinn isteden for 3922...en vei! Men etter en god dag med strand og fjell var det likevel godt å komme hjem til en kald øl ved badebassenget!